Call for papers

Neon 2019 has now closed for late paper proposals.

The NEON conference is an arena for discussion and cooperation, for developing ideas and sharing research findings. At the conference researchers and practioners meet around themeses such as organization, organizing, leadership, strategy, change and innovation.

The theme for the 2019 conference is organizational forms and ways of organizing in a broad sense. These are classic themes in organization theory which is gaining new interest through the variety and renewal of companies and public organizations.

The concept organizational forms is broad and embraces bureaucratic structures, flat structures as well as more flexible sturctures. It includes networks, interorganizational relations, partnership, project based organizations, theme based organisations and the development of more virtual organizations. We invite contributions reflecting over how contemporary organizations are affected by new technologies and digitalization, international competition, reforms in the public sector. We also invite contributions in sociology of work looking at long term, stable work conditions in comparison to short term, project based work conditions. 

We welcome contribution from outside Norway. Abstract and paper can be written in either English or other Scandinavian languages. 

Paper proposals are welcome on the following track themes:           

1) Beredskap, krisehåndtering og samfunnssikkerhet (BKS)

Vi ønsker å skape en arena for forskningsformidling med bidrag som kan være både teori-, empiri-, og løsningsorientert. Vi følger opp hovedtemaene fra årets Nasjonale beredskapskonferanse på Elverum, som var «totalforsvar og ukjente trusler»: egenberedskap i befolkningen, ukjente trusler, fremtidsscenarier og erfaringsutveksling fra inn- og utland. Dette omfatter hvordan vi skal samarbeide for å møte fremtidens ukjente trusler til lands og til vanns, i lufta og i cyberdomenet. Sivil så vel som militær infrastruktur vil være relevante mål for fremtidens fiendtlige aktører, enten dette er statlige militærstyrker eller kriminelle enheter. Det er påkrevet å øke kunnskapen om hvordan man kan arbeide effektivt med forebyggende og konsekvensreduserende tiltak, og at utfordringene belyses fra alle relevante perspektiver. Hva er suksessfaktorer i håndteringen av uønskede hendelser, og hva skal til for at vi skal kunne føle oss trygge fremover?

Vi er også åpne for bidrag av mer generell art, både konseptuelle/teoretiske og orientert mot praksis, herunder også utdanning og ulike former for kompetanseheving. Av spesiell interesse er problemstillinger knyttet til trening og øving av krisehåndtering, herunder pedagogiske/didaktiske utfordringer og «aktiv læring». Vi ønsker velkommen både ferdige papers, såvel som arbeid av mer uferdig karakter, samt rene presentasjoner.

Form: Paperbasert, men også rene presentasjoner. Deltakere som ønsker kommentarer av fagfeller i forkant kan få det («review light»).

Ansvarlig(e) for sesjonen: Bjørn Tallak Bakken, førsteamanuensis, HINN Campus Rena  Studieansvarlig BERKRI og leder forskergruppe KRISE.

Publisering og formidling: Det er en ambisjon at presenterte arbeider vil kunne videreutvikles til vitenskapelige (reviewed) konferansepapers, bøker/kapitler og tidsskriftartikler. Dersom Nasjonal beredskapskonferanse 2020 utvides til en forskerkonferanse, vil papers og presentasjoner fra NEON kunne vurderes for aktuelle sesjoner der.

2) Organizing for digital servitization

How does digitalization condition organizing for servitization? Companies delivering products are experiencing increased price pressure and falling margins. One way to meet these challenges for manufacturing firms is to increase the revenue from services through digitalization. Such a transition from product- to service-oriented business is called servitization (Lightfoot et al., 2013). Servitization is therefore the transition manufacturing firms are within when shifting focus from tangible products to intangible services (Partanen et al., 2017). In this track, we focus on organising and the consequences for organizations for innovation and development of services, where digitization plays a crucial role.

Digitalization is referred to as the pace of change in society driven by digital technological development (McAfee, 2009). The digitalization trend consists of a number of new technologies at different stages of maturity and acceptance in the market, and these technologies will converge and create new technologies (Manyika et al., 2013). Our knowledge on how the use of novel digital technologies (such as artificial intelligence (AI), Internet of things (IoT), cloud computing, blockchains, augmented reality (AR) and virtual reality (VR)) affect organizing is limited.

To understand the use of digital technologies and the organizational implications of introducing technology with different ambitions (digitization, digital automation, digital transformation), scholars often use theorizing within Sociotechnical systems (Bijker, Hughes and Pinch, 1987), affordances of social technologies (Leonardi, 2011; Leonardi and Barley, 2008),  ) or sociomateriality (Orlikowski and Scott, 2008). So far, theories do not fully capture how organizing changes, is conditioned by or meet digital servitization. With this track, we wish to open the theoretical foundations to focus on the impact on organizing.

Session format: This track will be paper based. Full papers will be distributed to all the track participants. The papers will be presented during the conference and commented and discussed by a dedicated opponent.

Ansvarlig(e) for sesjonen:

  • Tor Helge Aas, Associate professor and senior researcher, University of Agder and NORCE Research, Universitetsveien 19, 4630 Kristiansand, Norway,
  • Karl Joachim Breunig, Professor, OsloMet, Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway,
  • Magnus Mikael Hellström, Associate professor, University of Agder, Jon Lilletunsvei 9, 4879 Grimstad, Norway, and Åbo Akademi University, Finland.
  • Katja Maria Hydle, Head of Research, NORCE Research, Essendropsgate 3, 0368 Oslo, Norway,


 Bijker, Wiebe, Hughes, Thomas and Pinch, Trevor (1987): The social construction of technological systems: new directions in the sociology and history of technology, MIT Press, Cambridge, MA.

 Leonardi, P.M. (2011), When Flexible Routines Meet Flexible Technologies: Affordance,

Constraint, and the Imbrication of Human and Material Agencies, MIS Quarterly 35, 1, 147–167.

Leonardi, P. and S. Barley (2008), Materiality and Change: Challenges to Building Better Theory

About Technology and Organizing, Information and Organization 18, 3, 159–176

Lightfoot, H., Baines, T., & Smart, P. (2013). The servitization of manufacturing: A systematic literature review of interdependent trends. International Journal of Operations & Production Management, 33(11/12), 1408-1434.

Manyika, J., Chui, M., Bughin, J., Dobbs, R., Bisson, P., & Marrs, A. (2013). Disruptive technologies: Advances that will transform life, business, and the global economy (Vol. 180). San Francisco, CA: McKinsey Global Institute.

McAfee, A. (2009). Enterprise 2.0: New collaborative tools for your organization's toughest challenges. Harvard Business Press.

Orlikowski, W. J. & Scott, S. V. 2008. Chapter 10: Sociomateriality: Challenging the separation of technology, work and organization. Academy of Management Annals, 2, 433-474.

Partanen, J., Kohtamäki, M., Parida, V., & Wincent, J. (2017). Developing and validating a multi-dimensional scale for operationalizing industrial service offering. Journal of Business & Industrial Marketing, 32(2), 295-309.

3) HRM in Higher Education

The last decades reforms, large scale mergers and the role of higher education in the knowledge-economy have had far-reaching impact on the organization, governance and financing of higher education institutions. However, we know significantly less about the direction of changes that has taken place in higher education in the field of HRM. The session intends to delve into the rhetoric and realities on HRM in higher education. How is the basic task of HRM in ‘getting, keeping, motivating and developing people’ dealt with in the reformed HEIs? How has the adoption of managerial strategies to cope with the transnational and local competition affected HRM subfunctions like job planning, employee recruitment, employment relationships, employee evaluation and building relationship with the environment. What are the basic concepts, principles and theories that anchor and guide specific plans, programs and configuration of HRM activities? The session invites papers that address the HRM function in higher education from various perspective and on multiple levels. 

Session format: We are interested in both empirical and conceptual papers that discuss the impact of  HRM goals, policies or strategies and how these are formed and communicated. We are also interested in critical and discursive approaches to specific HRM policies or to concepts or HRM theories (i.e. strategic-, resource-based-, and sustainable) that anchor specific actions.  

We plan is to assemble a selection of the paper in a book. Presenters have to submit an abstract to the session chairs within the deadline. Authors, who have their abstract accepted, must submit full paper to the session chairs within the deadline. There will be appointed a discussant to each paper.

Session chairs:

Gry Brandser, professor, Nord University,
Trude Gjernes, professor, Nord University,
Bente Vibecke Lunde, Associate professor, Nord University,


4) Values in organizations and leadership

There is a resurgence of interest in values, both in public policy discourses and research within organizational institutionalism and leadership. Organizations operating in multiple institutional environments experience pressure on their core practices. As ideas of the desirable or appropriate, values imply what ought to be and in turn influence choice of organizing, strategic priorities and the course of action of leaders. However, values do not give precisely detailed or standardized prescriptions of actions. Values might form the base for either consensus or competing orientations among actors and interest groups. Given the current interest, partly due to efforts to conceptualize post-NPM organizing and leadership principles, this stream invites contribution to enhance our understanding of values and how they relate to the purpose and identity of organizations, directing choices/efforts of organizing and prioritizing, and compose criteria for valuation and legitimizing of organizational practices.

Session format:
Paper-based, in which papers are expected to be distributed in advance and receive structured comments at the stream. Abstracts and papers are welcome in both English and Norwegian.

Session chairs:
Harald Askeland, Professor VID vitenskapelige høgskole/Senter for verdibasert ledelse og innovasjon. Kontakt:

Benedicte Tveter Kivle, Førsteamanuensis VID vitenskapelige høgskole. Kontakt: tlf 46834471

There is, at the moment, no specific plan for further publication post-conference.

5) Offentlige anskaffelser

Offentlig sektor gjør innkjøp for over 500 milliarder kroner i året. Flere regjeringer har vært opptatt av offentlige anskaffelser, senest gjennom Meld.St. 22 (2018-2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser, og tidligere i St.meld. nr. 36 (2008-2009) Det gode innkjøp. At politiske myndigheter er opptatt av offentlige anskaffelser, skyldes at det er et potensielt viktig økonomisk verktøy. I dag handler det om å bruke offentlige anskaffelser til å fremme innovasjon. Tidligere har bl.a. bærekraft og sosial dumping vært politiske mål man har ønsket å påvirke via offentlige anskaffelser. Utfordringene som Stortingsmeldingene peker på, er knyttet til manglende kompetanse hos innkjøpere i offentlig sektor. Det pekes også på organisatoriske utfordringer, og at det kan være krevende å forankre innkjøpsarbeidet hos topplederne i virksomhetene – kommunene, fylkeskommunene, statlige etater. Gjennom denne sesjonen ønsker vi å stimulere til en bred debatt i tilknytning til offentlige anskaffelser.

Form: Innsendelse av abstract/paper i forkant av konferansen. Abstract/paper kan skrives på norsk eller engelsk.

Jan Ole Similä, førsteamanuensis, Nord Universitet,
Marius Langseth, høgskolelektor, Høyskolen Kristiania,

Publisering og formidling:
Vi har ikke spesifikke formidlingsplaner knyttet til sesjonen, men vi vil oppfordre deltakerne til å videreutvikle bidragene til journal artikler.

6) Varsling. Betydningen av formelle og uformelle organisasjonsstrukturer

Med utgangspunkt i kunnskapsstatus for forskning på varsling nasjonalt og internasjonalt, ønsker vi for det første at sesjonen skal belyse hvilken betydning organisasjonsstruktur og type organisasjon har for varslingseffektiviteten – forstått som utfall av varsling eller resultat av varslingen (nytter det å si fra?) Det er også viktig å belyse i hvilken grad organisasjonstyper og organisasjonsstruktur har betydning for om ansatte varsler eller har intensjon om å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Det er dokumentert gjennom en rekke studier at faktisk varsling, eller intensjon om å varsle, er nært knyttet til ytringsklimaet på arbeidsplassen. Men både når det gjelder betydningen av uformelle og formelle organisasjonstrekk, trenger vi mer kunnskap om hva som kan bidra til at flere ansatte sier fra, og mer kunnskap om hva som kan bidra til at varslingseffektiviteten bedres. Den norske ledelsesmodellen, eller kanskje mer presist, den nordiske modellen, med partssamarbeid i arbeidslivet, hvilken betydning har den for varsling og varslingseffektiviteten?

Form: Papers

Ansvarlige for sesjonen: Førstelektor Åse Storhaug Hole, HINN og Professor Brita Bjørkelo, PHS

7) Prosjekter og prosjektbaserte organisasjoner: Utfordringer og spenninger

Prosjekter er relativt unike engangsoppgaver, med et tydelig start og sluttpunkt; og står i kontrast til drift og utførelse av løpende operasjoner. Arbeid i prosjekter utgjør over 30 % av arbeidstiden i norske virksomheter (Schoper et al, 2018). For noen virksomheter (for eksempel innen bygg og anlegg, film- og programproduksjon, arkitektbedrifter, skipsverft og reklamebyråer med mer) utgjør prosjektene selve kjernevirksomheten. I andre virksomheter bidrar endrings- og digitaliseringsprosjekter først og fremst til å utvikle og forbedre kjernevirksomheten.  Prosjekter kan videre være rettet mot interne forhold og interne kunder,  eller blir utført for kunder i et eksternt marked. I noen sammenhenger er konteksten for prosjektet relativ stabile inter-organisatoriske nettverk eller en «mega-oppgave» (eksempel: store arrangementer), framfor en permanent organisasjon.

På dette grunnlaget vil vi invitere til papers som analyserer prosjekter i et organisasjonsfaglig lys.  Vi er åpne for bidrag som tar for seg ulike sektorer og bransjer, ulike analysenivåer og er basert på ulike metode/data. Eksempler (ikke uttømmende) på aktuelle temaer er: Hvordan bygges prosjekter inn i organisasjonsstrukturen, og hvilke spenninger og utfordringer medfører dette? Hvordan blir ressursallokering og bemanning av prosjekter håndtert? Hvilke mellomlederroller finnes i prosjektbaserte organisasjoner og hvilke utfordringer møter mellomlederne? Hva er viktige trekk ved og suksessfaktorer for prosjektteam?

Hvordan kan en prosjektlogikk og en endringslogikk kombineres? Hva er prosjektifisering, og hvilke konsekvenser har dette på arbeidstaker, leder, organisasjons- og samfunnsnivå? Hvordan kan man fremme læring i og mellom prosjekter? Hvordan balanseres ulike interesser i prosjekter, og hvilke mål prioriteres av de ulike aktørene? Hva er utfordringene ved kompetanseutvikling og læring; i og mellom prosjekter?

Hvorfor benyttes prosjekter i kommunal og statlig sektor, og hva er de organisastoriske og styringsmessige utfordringene? Hva er utfordringene i inter-organisastoriske prosjekter? Hvordan kombinerer prosjekter ulike tilknytningsformer for arbeid; fast ansatte, innleide, frilansere og konsulentbedrifter? Hva kjennetegner arbeidsmarkedet for «prosjekthoder» og prosjektledere, og hvordan kan disse aktørene bygge karrierer og utvikle sin kompetanse?

Grete Hagebakken,
Torstein Nesheim,
Torgeir Skyttermoen,

8) Nettverksbasert innovasjon: Arenaer for samhandling, ideer på tvers, økt verdiskaping og mer bærekraftige løsninger

Bedriftsnettverk og klynger, kontorfellesskap, samlokalisering, coworking-steder: uavhengig av hva det kalles så har slike nettverksbaserte arenaer for bedriftsutvikling, samarbeid og innovasjon økt i utbredelse og popularitet i løpet av det siste tiåret (Fuzi, 2016; Gandini, 2015; Andersen 2019; Andersen og Hoff, 2016; Rubach, 2011; 2018), både i Norge og internasjonalt.

Grunnet fremveksten av tjenestenæringene hvor arbeidet kan utføres fra nær sagt hvor som helst, delingsøkonomien og behovet for nye og bærekraftige løsninger på økonomiske, miljømessige og sosiale utfordringer, forsøkes det på ulike vis å bygge strukturer som stimulerer til samarbeid framfor konkurranse, åpenhet og deling, mangfold og innovasjon (Ivaldi et al., 2018, s. 228).

Tette relasjoner, høy grad av tillit, korte kommunikasjonslinjer og fysiske fasiliteter som både stimulerer og tilrettelegger for samhandling er ofte fremsatt som sentralt (Ivaldi et al., 2018, Rubach et al., 2017).

Det finnes imidlertid lite forskning som fokuserer spesielt på de bevisste, planlagte fasiliterte prosessene som kan finne sted på slike steder (Liimatainen, 2016, s. 115), hvor det aktivt skapes profesjonelle koplinger både mellom aktørene internt og andre utenfor enheten, det vil si andre profesjonelle aktører, organisasjoner eller firma.

Relatert til nettverksbasert innovasjon finnes det mulighet for å rette fokus på ulike områder. Eksempelvis:

  • Bedriftsfokusert: Hvordan manøvrer den enkelte bedrift i slike samarbeidsinitiativer for å få noe igjen for sin innsats og deltagelse? Hva er nøkkel for at det skal bidra til økt verdiskapning, økt konkurranseevne og innovasjon i bedriften? Hva er fallgruvene?
  • Fokusert på initiativet: Hvilken rolle spiller ledelse eller fasilitering av slike samarbeidsinitiativer? Hvilke interne faktorer (i samhandlings-initiativet) bidrar til eller hindrer forretningsutvikling og innovasjon for den enkelte bedrift og på tvers av bedriftene?
  • Fokusert på det omkringliggende: Hva er viktige eksterne faktorer for samhandlings-initiativets økosystem? Hvem er de viktige pådriverne og aktørene rundt slike initiativ, og hvilken rolle spiller de? Hva betyr det for næringsutvikling, internasjonalisering, tilflytting og steds-/byutvikling?
  • Fokusert på nettverksbasert bærekraftig innovasjon: Hvordan kan samarbeidsbaserte initiativ bidra til mer bærekraftige produkter og tjenester, arbeidsliv og samfunn (Sharma, 2014)?

Form: Her er åpent både for forskningspaper og praktiske case. Hvert paper vil bli gitt en opponent, som vil forberede kommentarer og spørsmål som gis etter presentasjon av paperet.

Ansvarlige for sesjonen:
Torhild Andersen, Forsker 2 v/ Østlandsforskning i HINN,, tlf. 91162441
Synnøve Rubach, seniorforsker Østfoldforskning, , tlf. 97742057

Publisering og formidling:
Det foreligger ikke konkrete planer om publisering på nåværende tidspunkt.


Andersen, T., 2019. Coworking på Norsk. Fysisk miljø, fellesskap og tilrettelegging for samarbeid. Kunnskapsverket, Nasjonalt senter for kulturelle næringer, Lillehammer. Notat 1/2019.
Andersen, T. & Hoff, E.  (2016). Bedre sammen? Samlokaliseringer som virkemiddel for utvikling av kulturelle næringer. (Kunnskapsverket notat nr. 06-2016). Lillehammer: Kunnskapsverket
Fuzi, A., 2016. Space for creative and entrepreneurial activities? Coworking spaces in the entrepreneurial landscape of an economically challenged region. (PhD thesis). Cardiff:  Cardiff Metropolitan University
Gandini, A., 2015. The rise of coworking spaces: A literature review*. Ephemera, 15(1), 193.
Ivaldi S., Pais I., Scaratti G., 2018. Coworking(s) in the Plural: Coworking Spaces and New Ways of Managing. In: Taylor S., Luckman S. (eds) The New Normal of Working Lives. Dynamics of Virtual Work. Palgrave Macmillan, Cham
Liimatainen, K., 2015 Supporting Inter-Organizational Collaboration in Coworking Clusters: The Role of Place, Community and Coordination. Master thesis. Espoo: Aalto University
Rubach, S., 2011. A Dual Organization-Development (OD) Process. Bridging the learning processes in a cluster project and the local learning processes in the participating company (PhD thesis). Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. 2011:131.
Rubach, S., 2018. KlyngECOworking – samlokalisering med klyngeeffekter. Ostfoldforskning. OR.09.18.
Rubach, S., Hoholm, T. & Håkansson, H., (2017). Innovation networks or innovation within networks. IMP Journal, Vol. 11 Issue: 2, doi: 10.1108/IMP-09-2015-0057
Sharma, S. (2014) Competing for a sustainable world. Building capacity for sustainable innovastion. Sheffield, UK: Greenleaf Publishing Limited.

9) Organisering, styring og ledelse i barnehagesektoren

Barnehagesektoren kjennetegnes av en utvikling fra små, nokså autonome barnehager til større barnehager. Dette innebærer en tydeligere ledelse og endrede organisasjonsformer. Stadig flere barnehager integreres sterkere i eierorganisjonen slik at en stor del av sektorens tjenestetilbud ytes av store formelle organisasjoner, med ressurser til utvikling og samordning. Disse eierorganisasjonene er både kommunale og private, og sistnevnte inneholder flere ulike typer aktører som har stor handlefirhet samtidig som de konkurrerer med hverandre i økende grad. De politiske ambisjonene for sektoren ekspanderer samtidig som den sterke privatiseringen gjør styringskapasiteten uklar. Organisering og ledelse i denne særpregede konteksten gir gode muligheter for å studere ledelse, styring og organisering av velferdstjenester under betingelser av privatisering, konkurranse og politisk styring. Sesjonen inviterer empiriske og teoretiske paper om ledelse, styring og organisering i barnehagesektoren. Paper som sendes inn innen 3 uker før konferansen vil få en oppnevnt opponent.

Ansvarlig for sesjonen: Kjetil Børhaug, Universitetet i Bergen (

10) Samarbeid i kommunen

Omgrep som «Samskaping», «innovasjon» og «Ny offentleg forvaltning» vert i aukande grad nytta i ulike typer dokument og diskursar som omhandlar  korleis kommunene skal løyse oppgåvene sine. Når omgrepa skal omsetjast til praksis oppstår gjerne ei rekkje utfordringar på mange ulike nivå. Mange av desse utfordringane er knytt til at kommunane treng eit utvida tverrprofesjonelt og tverretatleg samarbeid for å realisere omgrepa. Dette fører til eit behov for forsking som studerer organisering og leiing av tverrprofesjonelt samarbeid i kommunane.  Med dette som utgangspunkt ønskjer vi velkomen bidrag som på ulike måtar kastar lys over aspekt som er relevant for tverrprofesjonelt samarbeid i kommunane. Eksempel på fenomen  kan til dømes vere psykisk helsearbeid, folkehelsearbeid, barnevern, samarbeid mellom helseforetak og kommunar, brukarmedverknad osb. Både empiriske og teoretiske bidrag er velkomne.

Form: Kort paper (ca 2000 ord ) med tilbakemeling/opponent på konferansen. Paper vert såleis utveksla mellom dei som presenterer på sesjonen før konferansen.

Ansvarlig(e) for sesjonen:
Roar Stokken, Fyrsteamanuensis, Høgskulen i Volda,, 45240204
Atle Ødegård, Professor, Høgskolen i Molde

Publisering og formidling: Det vert jobba med ein publiseringskanal for innlegg på sesjonen. Konkret informasjon vil truleg vere klart til konferansen.

11) Organizing for sustainability and innovation - The constituting role of time in organizing

The track aims to highlight the role of time and temporality in organization studies. There is a growing interest in taking time and temporality into consideration when conducting organization studies in general (Langley et al, 2013, Hernes 2014, Hernes, Simpson & Soderlund, 2013). Process-oriented studies proposes that not only do past events lead organizations into the future, but that past and future, history and aspirations for the future through strategy, are interconnected;  mutually shaping each other in all kinds of organizational processes like decision-making, planning, accounting, strategy and innovation to name a few.

There are several managerial implications when integrating a temporal perspective on innovation and organization studies, such as how past, present and future are interconnected and thus vital to strategic re-orientation (see for example Schultzs & Hernes, 2013). The past and the future are reflected in the present (Mead, 1932; Heidegger, 1962). Much innovation and organization change work is to a great extent a-temporal and oriented towards the present or short-term future business horizons with no or little connection to the past, which might prevent sustainability within a long-term perspective. Thus, a long-term temporal time horizon seems strongly connected to cope with sustainable challenges of climate change (Slawinski & Bansal, 2012) and social issues in local communities (Ødegård & Salinas, 2016). We assume that if organizations appear too short-term oriented they will compromise employee welfare, organizational success, and societal well-being (Polman, 2014; Slawinski & Bansal, 2015). Balancing both short-term and long-term concerns regarding the future and the past seems vital for sustainable organizing. Schultz & Hernes, 2019 shows how organizations can comply with short-term business cycles while at the same time addressing long-term concerns.

Thus, we invite papers that take temporal aspects of organizing into consideration like for instance how does the balancing of short-term and long-term future and past concerns become manifest in organizational themes like innovation, social and environmental sustainability etc.

Form: Vi tenker oss paperpresentasjoner når det gjelder opplegg/innhold i tracket. Samtidig ønsker vi å ta et initiativ til å etablere et norsk miljø som ønsker å arbeide med bærekraft og innovasjon i et prosessperspektiv hvor tid/temporalitet står sentralt. Det er naturlig at dette miljøet kobler seg til EGOS Standing Workgroup (SWG) on Organization and Time. Det er også naturlig å koble «tracket» på NEON til senteret ved CBS: Centre for Organizational Time at Copenhagen Business School, som Tor Hernes er leder for.

Ansvarlige: Are Branstad, USN Handelshøyskolen, Tor Hernes, USN/CBS, Kristiane Lindland, Universitetet i Stavanger og Ansgar Ødegård, USN Handelshøyskolen,

12) Evolusjon, Kompleksitet og Organisasjon

Evolusjonsteori knyttes gjerne til navn som Darwin, men kan tilbakeføres til både Kant og Rousseau. Som forskningsfelt har evolusjonsteori hatt enorm innflytelse på en rekke fagområder fra naturvitenskap, sosialvitenskap til humanistiske fag (Stichweh 2007).  Et fasinerende trekk ved evolusjon er at den ikke foregår entydig nomologisk, men snarere fylogenetisk – som både kontinuitet og mangfoldiggjøring av strukturer. Evolusjon innbefatter en kombinasjon av variasjon, seleksjon og stabilisering. Mangfoldiggjøring og nye kombinasjoner, det vi forbinder med innovasjon innbefatter også mindre mangfoldiggjøring (involusjon), dvs. at ting stivner til. Man får stabiliseringer av forventninger til fremtiden i form av lovgiving, institusjonalisering, tekniske løsninger som homogeniseres landene imellom (alt fra stikkontakter til trafikkregler og mye mer). Evolusjonsteori åpner imidlertid opp for hva mange vil kalle et paradoksalt fenomen (March 2017), overraskelser og innovasjoner kan tilskrives mening basert på disse stabiliseringer. Konservativ treghet og forandringer utvikles på en og samme tid, samfunnets selvopprettholdelse er en konsekvens av virkningene av variasjon, seleksjon og stabilisering.

Kompleksitetsteori kan fremstilles like ubeskjedent som evolusjonsteori. Vi våger den påstand at kompleksitet bestemmer vitenskapene i det 21. århundret. Kompleksitetsforskningen er drevet frem av en evolusjonær tankegang. Man kan snakke om kompleksitetens morfogenese. En konsekvens av seleksjon er nettopp kontingens (det som er annerledes-mulig) (Luhmann 2013).  Biologisk mutasjon kan for eksempel være en viktig faktor for å forstå mangfold ikke bare i biologiske, men også i sosiale systemer. Slik bringer kompleksitetsforskning forskjellige tenkemåter sammen som har opphav i ulike vitenskapelige disipliner – som komplekse atomare, molekylære og cellulære systemer i naturen til komplekse sosiale og økonomiske systemer i samfunnet. Et hovedproblem i kompleksitetsforskningen blir således å se nærmere på vekselvirkningen mellom ulike elementer i et komplekst system (molekyler i materialer, celler i organismer eller mennesker i markeder og organisasjoner) og hvordan de klarer å etablere orden og struktur, men også produsere kaos og sammenbrudd.  Mange av dagens nøkkelproblemer kan knyttes til kompleksitetsproblematikken: Globale klimautfordringer, jordskjelv og tsunamier blir undersøkt i avanserte computermodeller. Nanoteknologien utvikler nye materialer av komplekse molekylære strukturer. Genteknologien analyserer DNA-informasjon som lar komplekse cellulære organismer vokse (Law et al 2002). «Life sciences» beskjeftiger seg med livets kompleksitet, «artificial life» simulerer komplekse selvorganiseringer av liv i egnete computermodeller og «social sciences» er opptatt av beslutninger som kan løse problemer til fellesskapets beste (Bakken & Wiik 2013; Christie 2014).

Organisering i denne konteksten blir å håndtere denne ikke-lineære dynamikken (Simon 1990; Weick 2017). Endringsprosesser må ta hensyn til gjensidig og forsterkende avhengigheter som fører til uønskede, og noen ganger, paradoksale effekter (Braathen 2016). Kompleksitet i omverdenen vil gjenspeiles i organiseringen. Organisasjoner blir beslutningsmaskinerier som vi forventer skal stille de riktige spørsmål (problemer) og angi riktige svar (løsninger). Ikke en gang for alle, men prosessuelt, som midlertidige løsninger som etter hvert krever nye problemformuleringer og problemløsninger, på samme måte som når stabilisering krever ny endring.

Noen mulige problemstillinger

Sesjonen ønsker å utforske mer spesifikt problemstillinger knyttet til forskningsfeltet «evolusjon, kompleksitet og organisasjon». Dette kan være problemstillinger med et vidt omfang som spenner fra teoretiske til mer empiriske artikler som presenterer pågående forskning. Det kan være:

  • Teoretiske bidrag knyttet til tematikken rundt evolusjon, kompleksitet og organisasjon.
  • Empiriske bidrag som presenterer pågående eller avsluttet forskning innen feltet.
  • Utvikling av undervisningsprogrammer innen feltet.
  • Endringer og nye muligheter innen helsevesenet, så som omsorg, eller mer makro, det vi forbinder med ‘caring society’ (gjerne knyttet til fenomenologiske aspekter som solidaritet, autentisitet etc.)
  • Byutvikling – attraktive nabolag sett som komplekse økosystemer
  • Nye transformative verdiskapningsmodeller i kontraktstunge bransjer, som for eksempel byggebransjen, offshore olje og gass m.fl.

Sesjonens form
Sesjonen legger vekt på at det leveres inn godt bearbeidede artikler og at vi går i dybden på dem og forsøker å anvise muligheter for videreutvikling.

Ansvarlige for sesjonen

  • Tore Bakken, Handelshøyskolen BI og Høgskolen Innlandet,
  • Petter Braathen, University of Brussels
  • Werner Christie, Handelshøyskolen BI og NTNU.
  • Keith Peavy, Handelshøyskolen BI.


Bakken, T. & Wiik, E.L (2013) «Some thoughts on the ‘application’ of systems theory», I T. Tzaneva (red.) Nachtflug der Eule: Gedenkbuch zum 15. Todestag von Niklas Luhmann. LIDI EuropEdition. 486-499.

Braathen, P. (2016) “Paradox in organizations seen as social complex systems”, i Emergence: Complexity & Organization, 18 (2), 1-14.

Christie, W. (2014) “Politikk og fag, - på same lag? Helseledelse fra teknokrati til velferdsdannelse, i: Helsetjenestens nye logikk, Akademika.

Law, J. & Mol A. (red.) (2002) Complexities. Social studies of knowledge practices. Duke University Press

Luhmann, N. (2013) “Kompleksitet uten holdepunkt”, I Niklas Luhmann, Sosiologisk teori, Akademika, 237-255.

March, J. (2017) “Reflections on the paradoxes of modernity”, I The Oxford handbook of Organizational Paradox. Oxford University Press.

Simon, H. (1990) The sciences of the artificial. Cambridge: The MIT Press.

Stichweh, R. (2007) “Evolutionary theory and the theory of world society”, I Soziale Systeme 13. Jg. 528-542.

Weick K. E. (2017) “Evolving reactions: 60 years with March and Simon’s ‘Organizations’”. Journal of Management Studies, 1-12.

13) Teknologi i helse og omsorgsvirksomheter – et spørsmål om organisasjon og ledelse?

Utfordringene i helse og omsorgssektoren, og spesielt i kommunal helse og omsorgstjeneste, er knyttet til både økende antall eldre og raskt voksende oppgaver i forhold til yngre hjemmeboende. Dette er kombinert med synkende antall potensielle omsorgsarbeidere.

Økt bruk av velferdsteknologi har lenge blitt sett på som et viktig virkemiddel til å møte denne situasjonen. Det er dessuten rimelig at også eldre og andre pleietrengende får ta del i den teknologiske utviklingen. Innovasjon i teknologi og tjenester er imidlertid både en stor mulighet og en stor utfordring innenfor helse og omsorgstjenesten. Flere interessenter enn først antatt må involveres, kompetanse må økes og det kan også bety økte kostnader, og det er behov for nye organisasjons- og ledelsestilnærminger i sektoren. Fokus rettes mot de ansatte som ofte er de faktiske brukerne av ny teknologi og som møter krav om endring og innovasjon i en hverdag hvor trygghet og forutsigbarhet har vært mantraer.

Form: Paperbasert. Det vil bli utveksling av paper før konferansen, men oppnevning av opponent. De som presenterer paper vil også være opponenter.

Ansvarlig(e) for sesjonen:
Etty R. Nilsen, professor. Vitensenteret Helse og Teknologi, Universitetet i Sørøst-Norge,
Stipendiat Janne Dugstad, professor Hilde Eide, professor Tom Eide, førsteamanuensis Monika Gullslett og førsteamanuensis Karen Stendal

14) Digitalisering – nye organisasjonsformer eller organisering i nye former?

Både offentlig sektor og private virksomheter digitaliseres. Det er udiskutabelt «den nye tid» - grepet som tas for å henge med i konkurransen, jobbe smartere og mer effektivt, utvikle og rekruttere de beste kompetansemedarbeiderne. «Alle» gjør det – men er det tilstrekkelig gjennomtenkt og tilpasset den enkelte organisasjonsform og virksomhetssærpreg i norsk og internasjonal kontekst? Hvilke konsekvenser har digitalisering for organisering, samhandling, ledelse, HR og kompetanse?

  • Digitalisering av nåværende virksomhet – gamle arbeidsmåter i ny innpakning eller reell innovasjon?
  • Digitalisering som teknologiprosjekt og/eller HR-prosjekt – effektivisering og gevinstrealisering som premiss for beslutning om og finansiering av digitalisering?  
  • Digitalisering som kvalitetsreform – hvordan utvikle gode indikatorer for å måle at digitalisering «lønner seg»?
  • Implementering av digitalisering – en oppgave for etablerte organisasjonsformer eller må det organiseres som eget prosjekt for å få til et «brudd» med det gamle?
  • Ny digital hverdag – mulighet for nye og spennende arbeidsoppgaver og utvikling, eller et annet ord for nedbemanning og de-rekruttering?
  • Endringer i ledelse og lederrollen – hvordan lede kompetansearbeidere i digitaliserte virksomheter? Hvordan drive lederutvikling/-utdanning?
  • Digitalisering, AI og robotisering – konsekvenser for organisering når mennesker erstattes. Hvor går grensen mellom det teknologisk mulige og det faglig, moralsk og etisk ønskelige?

Form: Rundebordsdebatt/diskusjon, det er ønskelig med korte innlegg basert på case fra offentlige og private virksomheter som digitaliseres. Både forskere og praktikere inviteres til å bidra med innlegg, og presentasjonene har samlet sett til hensikt å gi innspill til tematikk som kan være relevant både for deling av erfaringer fra praksisfeltet og for fremtidige komparativ case-studier innen aktuelle tematikk. De ansvarlige for sesjonen vil fungere som moderatorer i debatten, oppsummere sesjonen, og re-formulere tematikken basert på dagsaktuelle case. 

Ansvarlige: Ingunn Dahler Hybertsen, Førsteamanuensis/nestleder for utdanning, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU
Robert Envik, Seksjonssjef Domstolsadministrasjonen
Cathrine Seierstad, Lecturer in International Human Resource Management, School of Business and Management, Queen Mary University of London

15) Idrett og organisering

Med idrettens økte oppmerksomhet og betydning er organiseringsspørsmål blitt både et viktig samfunnsmessig anliggende og forskningsområde.Er idretten nasjonalt og internasjonalt organisert og ledet på en fornuftig måte? Hva legger idretten i begrepet «godt styresett»? Bør en by eller en region påta seg store idrettsbegivenheter? I så fall, hva bør ligge igjen etter arrangementet. Organisasjon og ledelse er et omfattende forskningsfelt – også på idrettsfeltet. Sesjonen vil omhandle temaer knyttet til ledelse og organisering innen idrett og idrettsrelaterte virksomheter. Tema kan være: Organisasjon, styring, planlegging og ledelse av idrettsorganisasjoner/arrangement, virkninger av idrettsarrangementer, samt legacy  knyttet til olympiske leker.

Form: Vi er åpne for både korte papers på 2000 ord, og fullt paper på ca. 7000 ord. På konferansen: 15 minutter presentasjon, etterfulgt av tilbakemelding fra opponent, samt spørsmål og diskusjon.


Professor Jon Helge Lesjø, Høgskolen i Innlandet,
Professor Dag Vidar Hanstad, Norges Idrettshøgskole/Høgskolen i Innlandet,

Publisering og formidling: På konferansen vil det bli diskutert om artikler kan samles til en spesial issue i tidsskrift på norsk eller engelsk.

16) Diversity, Differences and Inclusion in the Workplace

Despite many years of diversity work, there are still inequalities and discrimination in organizations and everybody does not have the same access to jobs, careers, promotions or rewards in organizations. At the same time, demographical and political changes increase demands on organizations to create inclusive workplaces to tap into the talent pool. Despite this, many people are discriminated at the labor market and in organizations, not having the same access to jobs, promotions or rewards in the organizations. Often exclusion and inequalities are related to peoples’ gender, ethnicity, sexual orientation or disabilities rather than their capabilities and competencies. However, one cannot deny the demography of the Nordic countries is changing. Large groups of people are retiring and this pattern will continue the next coming decade. The labor force is increasingly diverse in terms of ethnic and cultural backgrounds. Furthermore, a growing number of people are demanding to be accepted as they are in their working lives no matter sex or sexual orientation, being disabled or able bodied. These developments can be seen as challenges as well as opportunities for organizations and their diversity/gender equality/inclusiveness policies and programs. In order to deepen our understanding for the challenges that these developments present for contemporary organizations, we invite scholars to submit papers focusing how organizations work with diversity, differences and inclusion and the effect on the organizations and its members.

  • The organization of diversity/gender equality/inclusiveness work (where is it placed and who is responsible for carrying out the work)
  • Practices of gender diversity/gender equality/inclusiveness work (what is done and how it is done)
  • Results of diversity/gender equality/inclusiveness work – who benefits and who is (still) marginalize?
  • Resistance towards diversity/gender equality/inclusiveness work
  • Insights and dilemmas when addressing different diversity dimensions simultaneously
  • Challenges in specific industries or professions
  • Diversity/gender equality/inclusiveness work on different hierarchical levels
  • The role of trade unions in diversity/gender equality/inclusiveness work
  • Relationship between diversity/gender equality/inclusiveness and other organization practices such as corporate social responsibility and cross-cultural management
  • Work situation for diversity/gender equality professionals
  • What are the historical links between different waves of globalization, and demographical (and political) changes and diversity/gender equality/inclusiveness?
  • How does the socio-historical context of diversity/gender equality/inclusiveness affect the ongoing process of diversity/gender/equality practices´ production(s)/construction(s)?
  • Is diversity/gender equality/inclusiveness managed more appropriately in small businesses or in corporations, in national or multinational corporations, in private or public organizations?
  • How do we as academics affect the diversity/gender equality/inclusiveness movement(s) and (organizational) practices?
  • How can we bring about real emancipatory/transforming organizational praxes in regard to diversity/gender equality/inclusiveness?

We encourage empirical contributions and a variety of theoretical and methodological approaches, and are also interested in cross-Nordic comparisons.

Contact information: Annette Risberg, Copenhagen Business School/Høgskolen i Innlandet,

Track co-organizers: Mari Bjerck, Inland Norway University of Applied Sciences and Marte Solheim, University of Stavanger

17) Digitalisering i offentlig sektor – intenderte og uintenderte konsekvenser

Sesjonen ønsker bidrag som beskriver den digitale transformasjonens betydning for organisasjonsformer og variasjon i organisering. Vi ønsker papers som tar for seg konkrete digitaliseringsprosjekter innen offentlig sektor, f.eks. innenfor NAV, helse, politi osv. Vi ønsker empirisk baserte bidrag som gjerne kan være i startfasen, og der ulike konsekvenser av digitaliseringsprosjekter blir diskutert, f.eks. ulike paradokser, intenderte og uintenderte konsekvenser, brukerperspektiv, digital ledelse, digitale skiller, konsekvenser for utsatte grupper, velferdsteknologi,

Form: Paperbasert. Utveksling av paper før konferansen. Med kommentatorer. Presentasjon med opposisjon i sesjonene.

Ansvarlig(e) for sesjonen: Ann-Mari Lofthus, Høgskolen i Innlandet, Fakultet for helse og sosialvitenskap – HSV, Svein Bergum, Høgskolen i Innlandet, Handelshøgskolen Innlandet – fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, HHS, Ingjerd Thon Hagaseth, Kompetansesenteret for offentlig sektor, KOI, HHS.

Publisering og formidling: Vi tar sikte på publisering av artikler i et temanummer i Nordic Journal of Social Research:
Her er kontakt opprettet, og invitasjon opprettet og mottatt.

18) Critical Leadership Studies (CLS)

Critical Leadership Studies (CLS)

This track addresses leadership from a critical angle. Critical leadership studies (CLS) is a fairly new stream within the leadership literature. CLS challenges mainstream literature that tends to be individualistic and heroic, neglect power, underestimate the complexities of leadership dynamics, and assume that leadership is inherently good and exists objectively “out there” (Alvesson & Spicer, 2014; Collinson, 2011). CLS comprises a broad set of diverse perspectives from the radically critical to the more appreciative. Despite its heterogeneity, this line of research shares a common belief that leadership should be “deneutralized and studied reflexively” (Alvesson & Spicer, 2014, p.40).

To this track we invite research that takes a “reflexive approach” to leadership, i.e. questions taken-for-granted assumptions, explores what might be wrong with established leadership ideas and beliefs, and/or imagines alternative perspectives and new possibilities for understanding a complex phenomenon (Alvesson, Blom & Sveningsson, 2017; Cunliffe & Scaratti, 2017). We welcome empirical and conceptual papers written in Norwegian, English, Swedish or Danish.  

The papers may link to the overall theme of the conference and look at how e.g. new forms of organizing may pave the way for new forms of leadership understandings that are less elitist, and ideological. Or e.g. explore how mainstream leadership assumptions may be carried on into new forms of organising and create unforeseen problems. (e.g. implicit leader theories such as leaders are people in charge, and followers carry out orders from above, may perhaps hinder new organising principles such as LEAN or “Tillitsreformen” to work as intended).

We also invite papers that do not link directly to the conference theme. These may e.g. address how bad leadership theories may destroy good leadership practice (to rephrase Ghoshal, 2005), how power relations and identity constructions may be produced through taken for granted assumptions of what constitutes (good and effective) leadership, or surface tensions and dilemmas as leadership is carried out in the real world.

Session format: The track is paper-based. The participants should submit an extended abstract (1000 words) to the session chairs within the first deadline and submit either a developmental paper or a full paper to the session chairs within the second deadline. There will be appointed a discussant to the accepted papers.

Track organisers:

Susann Gjerde, Lund University
Mats Alvesson, Lund University,



Alvesson, M., Blom, M., & Sveningsson, S. (2017). Reflexive leadership: Organising in an imperfect world. SAGE Publications Inc.

Alvesson, M., & Spicer, A. (2014). Critical perspectives on leadership. The Oxford handbook of leadership and organizations, 40-56. Oxford University Press. Oxford.

Collinson, D. (2011). Critical leadership studies, in Bryman, A. Collinson, D., Grint, K., Jackson, B. and Uhl-Bien, M. (eds.). The Sage handbook of Leadership. London: Sage.

Cunliffe, A. L., & Scaratti, G. (2017). Embedding impact in engaged research: Developing socially useful knowledge through dialogical sensemaking. British Journal of Management, 28(1), 29-44.

Ghoshal, S. (2005). Bad management theories are destroying good management practices. Academy of Management Learning & Education, 4(1), 75-91.

19) Ledelse i offentlig sektor – i spenningsfeltet mellom tillit og kontroll

Det har etter hvert kommet en betydelig mengde forskning som tydelig indikerer at styrings- og kontrolltrykket i offentlig sektor i mange tilfeller har blitt dratt for langt. Samtidig viser forskningen at mye kan vinnes ved å redusere på styringen og satse mer på tillit, både strukturelt mellom ulike hierarkiske nivåer i organisasjonen og relasjonelt mellom ledere og medarbeidere. Blant annet har tillitsbasert ledelse, som har stor overlapp med myndiggjørende ledelse, de siste årene vokst fram som en egnet ledelsesform innenfor offentlig sektor. Offentlige organisasjoner er typisk såkalte kunnskapsorganisasjoner, hvor ansatte normalt besitter spesialisert kompetanse innenfor sine fagfelt. Kunnskapsarbeidere er ofte drevet av indre motivasjon for jobben i seg selv. For sterk ytre styring og kontroll kan dermed oppleves som innsnevring av friheten til å benytte egen kompetanse og faglige skjønn i oppgaveløsningen. På den andre siden har overordnet ledelse behov for kontroll med at mål og resultater nås og at ressursene brukes på en fornuftig måte. Her ligger et spenningsfelt mellom tillit og kontroll, og spørsmålet blir hvordan ledere kan håndtere et slikt dilemma. Det er også slik at begreper som tillit ofte blir oppfattet som magiske og nesten entydig positive. Når magien etter hvert falmer, kan det imidlertid være mange vanskelige beslutninger som skal tas. Dette erfarer offentlige organisasjoner som prøver ut nye tillitsbaserte måter å arbeide og organisere på. Erfaringene viser at det må arbeides bredt både med struktur, kultur og ledelse, og berørte parter må involveres. Den norske arbeidslivsmodellen og partssamarbeidet danner i den forbindelse et viktig fundament for medbestemmelse og medvirkning.

Flere mulige problemstillinger og temaer er aktuelle å utforske i denne sesjonen. Inspirasjon kan bl.a. hentes i boka Amundsen, S. (2019). Empowerment i arbeidslivet. Et myndiggjøringsperspektiv på ledelse, selvledelse og medarbeiderskap. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Bidrag fra ulike sektorer ønskes velkommen, herunder politi, skole/barnehage, helse, NAV, forsvar, kommune, fylkeskommune mfl.

Form: Innsendelse av abstract/paper i forkant av konferansen, som kan skrives på norsk eller engelsk.

Ansvarlige for sesjonen: Førsteamanuensis Stein Amundsen ( and Kjell Dahl, Høgskolen i Innlandet

20) Inter-sectoral innovation: Research Avenues

Recently, a range of policy and research dialogues have pointed to the needs for innovation to meet cross-cutting, complex and “wicked” societal and environmental problems. In the scholarly literature, the topic has been addressed from various perspectives, e.g. systems of innovation (Lundvall 1992; Fagerberg 2005), process theory of innovation (Van de Ven et al. 1999; Garud and Karnoe 2003), open innovation (Chesbrough, 2006), collaborative innovation (Hartley et al., 2013; Sørensen & Torfing, 2011; Vangen and Huxham 2003), third generation innovation policy (Kuhlmann and Rip 2018, Schot and Steinmuller 2018), sustainability transition (Weber and Rohracher 2012; Mazzucato 2018),  future literacy (Miller et al. 2018) and responsible innovation (Owen, Forsberg and Shelley-Egan 2019) . Bringing together resources and creating spaces for interaction across organizational and sectorial boundaries, are arguably necessary in order to create holistic, robust and innovative solutions. However, while interaction among different actors are assumed to foster creativity and innovation, their heterogeneity can also lead to dissonance, tensions and conflicts. Moreover, their many tasks are already structured in nested relations of various groups of people and organizations. Thus, the challenge of overcoming these incumbent systems set at inter-sectoral crossroads need to be better understood. The aim of this track is to bring together research and perspectives concerned with inter-sectoral innovation, and we invite contributions that critically, empirically and theoretically deal with  innovation set at the crossroads of different sectors.

Addressing the contingencies of inter-sectoral innovation can be a valuable contribution to innovation research which has developed from a predominant focus on manufacturing industries. More recent research has highlighted the innovativeness of the public sector, which reaches beyond an understanding of the public sector as a facilitator of innovation in the private sector. This research has also focused on identifying the specific characteristics of public sector innovation in contrast to the more conventional innovation research set in commercial markets (E.g. Halvorsen, Hauknes, Miles, & Røste, 2005; Hartley, 2005; Osborne & Brown, 2013).  With increased focus on innovation which spans across sectors, there is need for knowledge on innovation in hybrid organizational models set at the crossroads between sectors. By sectors we allude to the public, private and third sector, but innovation across policy sectors (i.e. health, transport, education etc.) is also an underlying and intertwined concern.

Session format: 

In this track we invite short presentations based on papers or preliminary ideas for papers or research projects. Based on presentations and discussions in this track we want to build a platform  for research on inter-sectoral innovation that can lead to further research dialogues, projects and/or publishing.

Track organizers:

Maria Røhnebæk, Inland Norway University of Applied Sciences 
Rannveig Røste, NIFU
Per Koch, NIFU 
Mari Bjerck, Inland Norway University of Applied Sciences 

21) Organisasjonsdesign

Organisasjonsdesign – forstått som planmessig utforming av formelle organisasjoner – er et tema som fagets grunnleggere tidlig på 1900-tallet var svært opptatt av. Med noen hederlige unntak (bl.a. «Egeberg-skolen» i norsk statsvitenskap) har interessen for organisasjonsdesign de siste 40-50 årene vært nokså laber. Nå, to decennier ut i det nye hundreåret kan man imidlertid internasjonalt se klare tegn til nyvunnet interesse for temaet. 
Organiasjonsdesign kan både studeres som substantiv (et eller flere like eller ulike design), og som verb (det å designe en eller flere organisasjoner og/eller organisatoriske funksjoner). 
I denne tracken ønsker vi velkommen bidrag som er opptatt av ulike aspekter ved organisasjonsdesign, som bl.a.
- Hva designes; Hvilke aspekter ved organisasjoner er gjenstand for planmessig utforming? «Egeberg-skolen» i norsk statsvitenskap er primært opptatt av design av organisasjoners formelle og fysiske struktur. Men kan det tenkes andre elementer i organisasjoner som også er gjenstand for planmessig utforming (for eksempel styringssystemer, kulturer, logoer, etc? ?
- Hvem er «designerne»? Hva kjennetegner aktører som utfører design av organisasjoner; hvilken myndighet og hvilken kyndighet baserer de seg på? Arbeider de ut fra erfaringsbaserte innsikter i hva som virker og ikke virker, eller er det på noen områder mer snakk om en motelogikk der design først og fremst evalueres ut fra estetiske målestokker, og i mindre grad ut fra effekter på «bunnlinjen»? Designerne kan være mange og høyst ulike grupper; alt fra toppledere involvert i arbeidet med å (re) designe en organisasjons grunnleggende organisasjonskart – til eksterne konsulentselskaper som får i oppdrag å utarbeide forslag til ny logo for en organisasjon.
- Hva vet vi om effekter av ulike typer organisasjonsdesign? Hvor involvert er organisasjonsforskere i å undersøke slike virkninger?

Kjell Arne Røvik, Institutt for samfunnsvitenskap, UiT Norges Arktiske Universitet
Bjørn Tore Blindheim, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger
Lars Klemsdal,, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

22) Crafting trust (against the odds): Uncertainty, trust and agency

In this session, we will be interested in both empirical and conceptual contributions that look at how individuals or groups go about developing trust “against the odds” in difficult or challenging contexts.  

Examples of such challenging contexts may include

• Hybrid or multi-identity-organizations
• Organizations undergoing major change and deveolopent/innovation 
• Organizational mergers and acquisitions 
• Virtual organizations

The list is not exhaustive.

A common characteristics of such contexts, is how different individuals enter relationships with a different world-view, different values, norms or expectations. In this track, we will be interested in learning about how people bridge such differences and work towards building trusting relationships.  More specifically, we will be interested in knowing how people think, reflect, reason and act to overcome inherent challenges in their context, to build trust.

We are open to different empirical approaches. That said, we particularly welcome longitudinal studies of trust-development.  

We also welcome practical experience-based contributions from practitioners.


Kristin Woll, Handelshøgskolen, UiT - Norges arktiske universitet 
Svein Tvedt Johansen, Handelshøgskolen, UiT - Norges arktiske universitet 
Anne Haugen Gausdal, Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag, Universitetet i Sørøst-Norge 

23) Strategy, management and leadership in the public sector

Strategy, management and leadership in the public sector

Organisasjoner i offentlig sektor er en spennende kontekst for å studere allmenne organisasjonsteorier og styringsmodeller, som for eksempel strategisk planlegging, mål- og resultatstyring og endringsledelse. Mange offentlige organisasjoner er løpende i store omstillingsprosesser og virker i spenningen mellom politisk styring, regelstyring, aktivitetsstyring, profesjonsstyring, resultatstyring og samstyring. Internasjonalt er det en rivende utvikling i forskningen på hvordan reformer, styringsverktøy og ledelsesmodeller virker i offentlig sektor. Det er samtidig fremdeles mye som er lite utforsket empirisk om hvordan allmenne styringsverktøy og ledelsesmodeller fra organisasjonsteorien virker i offentlig sektor i en norsk og nordisk kontekst. Dette sporet inviterer bidragsytere til å presentere og diskutere studier med relevans for organisasjoner i kommunal, fylkeskommunal/regional og statlig forvaltning, og for organisasjoner med offentlig eierskap eller for nettverk med offentlig deltakelse. Empiriske studier om forsvarssektoren og politietaten er spesielt velkomne.

In this session, we will be interested in both empirical and conceptual contributions that look at how individuals or groups go about developing trust “against the odds” in difficult or challenging contexts.

Åge Johnsen, professor i offentlig politikk, Handelshøyskolen ved OsloMet – storbyuniversitetet; og professor II, Forsvarets høyskole.



The abstract should contain the research issue, research design and method, short description of the analysis and conclusion. It should not be longer than 500 words. The conference are now closed for late paper proposals. 

Full papers and track session

The requirements for papers may vary between the different tracks. There are no specific guidelines for format and lenght of paper. The title page should include: Title, name of author(s), e-mail and affiliation. Send the paper to the track coordinator. The track coordinators are responsible for organizing the track session programs. They will provide the presenters with instructions regarding length of presentation, discussant and discussion.

Important dates:

  • Deadline for abstract: 19 September (but still open for late submissions)
  • Feedback on acceptance/rejection: 4 October
  • Deadline for registration: 14 October
  • Deadline for sending in full papers: 21 October